Johanne Marie Arbien

og

Thomas Rosing Stockfleth

- Redigeres -

Johanne Marie ble døpt i Christiansborg Slotskirke i København. «Fru Justitz Raadinde Ramshart holdt barnet over Daaben, og Jomfru Soelberg holdt Christenhuen,»

Thomas ble døpt i Lesja. «2 adventus – Bapt. Min søn Thomas Stockfleth» skriver faren som da var prest der.

Thomas drar til København for å studere jus. Der treffer han nok Johanne Marie. Det er ikke utenkelig at familiene kjenner hverandre fra før.
De gifter seg i 1768 «I huset». Dette er i dette tilfelle antagelig i Johanne Maries hjem. Deretter flytter de tilbake til Norge. Familien bor lenge i Fredrikshald, og kanskje i Drøbak. Åtte av barna er døpt i Fredrikshald (Halden).

I 1787 bor trolig familien på Ulleland gård i Øvre Eiker. Dette året får Thomas, som da er justitsråd i Eiker, et uekte datter med Anne Kristine Pedersdatter. Barnet blir døpt Else den 29. mars. Det har dessverre ikke lykkes å finne ut hva som skjedde med Else og hennes mor ennå.
Nøyaktig to måneder seinere blir Thomas og Johannes yngste datter Mathilde Augusta døpt.

Det gikk nok ikke så bra for Thomas reint yrkesmessig. «Amtmand Herman Lange fremfører i Embedsbrev til Kollegierne mange haarde Beskyldninger mod ham, 1799 siger han, at Stockfleth mangler det Prædikat, Loven fordrer af Dommere». I 1801 finner vi Thomas og Johanne Marie på Gilhuus i Lier. «Justitsraad og sorenskriver over Eger, Modum og SigdalLogerer her siden ildsvaade overgik hans bolige i Bragnæs». Og i mars 1808 var også Stockfelths bo falitt.

Det er kanskje derfor han kommer til Kongsberg. Kan hende han bor hos datteren Margrethe som var gift med bergmester Baumann ved sølvgruvene. Baumann blei senere direktør ved Kongsberg Sølvverk. To av døtrene til Thomas og Johanne giftet seg på Kongsberg i 1803. En av dem var Christiane Birgitte som giftet seg med Johan Collett. Han var medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll og tilhørte en av Norges fremste borgerlige slekter.

Justitsraaden som kanskje heller skulle vært poet

Thomas Rossing forsøkte seg som poet. Blant annet en oversettelse av Voltaires «Alzire», «Forsøg til originale danske Fabler efter Lafontaines Maade» (Kbhvn. 1772) og diktet «Heides Hytte i Vigils Maner» (Kbhvn. 1781). Kanskje mest kjent er «Heimatkomsten», et kvad på nord-gudbrandsdalsk. Den kan leses her.

Til bryllupet til datteren Christiane Birgitte og Johan Collet i 1803 hadde han skrevet en sang som begynner slik:

Ræk mig Lyren, jeg vover et Kvad,
Om Camoenen mig endnu vil ynde,
Sig Gubben føler hjerte-glad,
Til mit Huus seer jeg Hymen sig skynde.
Og hans Fakkels det flammende Skin
For mit Øje hver Gjenstand forskjønner,
Milde Smiil paa den glødende Kind
Spaa de Glæder, hvormed han belønner

Johanne Marie døde i 1804 og presten har notert «Gift den 23. Sept. 1768 med Hr. Justice Raad og Sorenskriver Stochfleth, blev Moder til 11ve Børn». Fire år senere dør Thomas også.

Professor O. Olavsen på Kongsberg fikk satt opp «et passende Mindesmerke» under mange lovord om den avdøde, på vegne av «16 mend af Eker, paa den øvrige almues vegne» på grava til Thomas Rossing Stockfleth da han døde 65 år gammel ettersom begravelsen hadde funnet sted «hutigt og i all stillhet» På Seminarkirkegården som ligger ved siden av Bergseminaret finns ei Granittstøtte med innskrift over direktør Baumann samt hans hustru Margarethe Sophie Baumann født de Stockfleth f. 1779, d. 1855. En annen side av støtten har innskrift over fru Baumanns far, justitsråd Thomas Rosing de Stockfleth f. 1743 d. 1808. Les mer i Store Norske Leksikon.

Kilder:
Venås, Kjell. (2009, 13. februar). Thomas De Stockfleth. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 21. desember 2019 fra https://nbl.snl.no/Thomas_De_Stockfleth