Kongsberg sølvverk
og
familen Usler
Familien Usler på Kongsberg
Dette er historien om Johan Werner Usler og etterslekten hans på Kongsberg. Det er samtidig historien om slekta til Berits barn og barnebarn. Her har jeg lånt mye tekst og bilder fra Arkivverkets artikkel Kongsberg Sølvverk og Usler-slekten (se link nederst) og supplert med andre opplysninger. Uten denne artikkelen ville historien hatt mye mindre «kjøtt på beina».
Denne slektsgreina går fra den første Johan Werner Usler (1661-1731) og ned til Grethe Sophie Usler (1867-1952).
Det er flere andre slektsgreiner ved navn Usler, i Drammen, Akershus, Kragerø, og etterhvert flere steder i Norge. Foreløpig har det ikke lykkes meg å finne de rette forbindelsene. Fornavn kan varierer noe, men har også ofte mye felles, så det er ikke utenkelig at det er felles opphav og slektskap. Jobber med saken…
Det finnes også mye annen informasjon om som ennå ikke er gjennomgått ennå, så det kan fort komme oppdateringer.
Utdrag fra Arkivverkets artikkel Kongsberg Sølvverk og Usler-slekten:
Gruveselskapet Kongsberg Sølvverk ble opprettet i 1624, etter at bergverksdriften hadde startet i 1623. Det var viktig å få dyktige fagfolk til Kongsberg, og kongen hentet inn kompetanse fra Tyskland. Christian den 4. innkalte tyske arbeidere og ledere fra Sachsen og Harz, som begge var tyske gruvedistrikt. Man trengte kompetanse innen geologi, gruvedrift og metallutvinning, og Sølvverket ble organisert etter tysk forbilde. Tyskerne kom lenge til å dominere på Kongsberg, og særlig blant lederne. I denne artikkelen fortelles deler av historien om Kongsberg sølvverk gjennom Usler-familien.
(Utdrag fra Arkivverkets artikkel Kongsberg Sølvverk og Usler-slekten)
Johan Werner Usler (1661 - 1731)
Johan Werner arbeidet som ertssjeider i Samules gruve. Han var gift med Cathrine, og de eneste kjente barna deres skal ha vært Jacob og Grete.
Utdrag fra Arkivverkets artikkel Kongsberg Sølvverk og Usler-slekten:
Johan Werner Usler var en av dem som kom fra Tyskland til Kongsberg.[1] Om bakgrunnen hans vites lite. Det sies at han kom fra den tyske byen Uslar, og at navnet Usler kom derfra. I eldre kilder kan også navnet hans stå skrevet Yssler. Han skal være født rundt 1661, og det sies også at han i siste halvdel av 1600-tallet ble skolemester ved Kongsberg Sølvverk. Kanskje var han lærer for tyske barn? Fra 1627 hadde Sølvverket egne lærere. I 1719 ble elevene og lærerne ved Sølvverket overført til «Den kongsbergske skole».
Med fra Tyskland var også Johan Werners kone, Cathrine. Når de kom til Kongsberg er ikke sikkert. Johan Werner Usler døde på Vinger i 1731, og i kirkeboka er da skrevet «den gamle skolemesteren fra Kongsberg». Han skal ha hatt to barn med Cathrine, datteren Grete og sønnen Jakob. Gjennom store deler av Sølvverkets historie finner man medlemmer av Usler-slekten på Kongsberg og i Sandsvær, og disse lar seg også gjenfinne i arkivene etter Kongsberg Sølvverk.
Johan Werner Usler var i 1727 involvert i en rettsak som ble behandlet ved det Sønnafjelske bergamtet, og senere Overbergamtet. Overbergamtet var overrett, og Sønnafjelske bergamt var underrett i bergsaker. Rettsmateriale er ofte verdifulle kilder, og denne saken gir flere opplysninger om Johan Werner. Han hadde selv innlevert en skriftlig innrømmelse på at han hadde stjålet sølv da han arbeidet som ertssjeider ved Samuels gruve ved Sølvverket. Sølvtyveri var en alvorlig forbrytelse som kunne føre til harde straffer. For retten forklarte Johan Werner «at hand icke lenger kunde fordølge sin begagne Utroskab og Tyveri», og han ble satt i arrest. Han tilsto på nytt tyveriet.
Johan Werner anga også familiemedlemmer, blant annet kona og datteren, for å ha kjennskap til tyveriet. Hans kone Cathrine Usler forklarte seg for retten. Hun visste ingenting om saken og benektet å vite om noe sølv. Videre forklarte hun at mannen hennes hadde i en tre års tid vært «disperat» og hun visste ikke hva han hadde holdt på med i denne perioden. Dom ble avsagt i Sønnafjelske bergamt 1.mai 1727, og Johan Werner ble dømt for tyveriet. De andre som han hadde beskyldt var det ikke funnet bevis for at hadde deltatt, og det ble avgjort at de ikke skulle miste sitt navn og ære. Saken ble så anket videre til Overbergamtet.
Ved behandlingen hos Overbergamtet fremkom det at Johan Werner hadde ligget i uenighet med sin kone og barn i en to års tid. Han skal ha vandret land og strand omkring, og de hadde ikke kjennskap til hva han hadde brukt tiden sin på. Det var også et spørsmål om det hadde vært et visst alkoholforbruk med i bildet. Overbergamtet fant at han hadde hatt mulighet til å utføre tyveriet, og 28. juli 1727 ble Johan Werner dømt til tre års straffarbeid på Bremenholm. Johan Werner ble senere benådet. Han var nå en eldre mann. Kongen avgjorde i 1728 med hensyn til hans høye alder og fattige tilstand, at Johan Werner skulle få beholde pensjonen på en riksdaler og 72 skilling i måneden.
Jacob Usler (1692 - 1770)
Jacob som var sersjant giftet seg med Inger Jonsdatter Hedenstad (1701 – 1766) i mai 1722. De bygslet en plass under Hedenstad i 1735, og der var de også husmannsfolk i 1762. Plassen het da Vestre Sundet, men ble etterhvert hetende Uslerbakken. De fikk ni barn som vi vet om, og i alle fall tre av dem døde før de ble fem år.
Utdrag fra Arkivverkets artikkel Kongsberg Sølvverk og Usler-slekten:
Sønnen Jakob Usler ble sersjant, og bodde på plassen Vestre Sundet under Loftstuen i Sandsvær. Denne plassen fikk senere navnet Uslerbakken. I Sandsvær må han ha bodd en god stund, for under rettsaken mot faren i 1727 oppga Johan Werner at sønnen Jakob bodde i Sandsvær. Da Jakob ble eldre flyttet han til Kongsberg, og han ble en gammel mann. I 1770 døde han, og i kirkeboka for Kongsberg står det innført at Jakob var 88 år og 2 måneder, og han skal være født i Skedsmo sogn.[1] Hvorfor familien skal ha oppholdt seg i Skedsmo vites ikke.
Jakob brakte Usler-navnet videre, og det er nå man virkelig kan se at Usler-familien får en rolle i Sølvverkets historie. To av Jakobs sønner fikk fremtredende stillinger ved Sølvverket, Johan Werner Usler (født i 1722), og den yngre broren Christian (født 1737).
Johan Werner Usler (ca 1722 - 1805)
Johan var Geschworner, et arbeid som i 1765 ble lønnet med 250 riksdaler i året. Cathrine Johansdatter Vogtlænder (1725 – 1768) og Johan giftet seg i august 1746, og de fikk åtte barn.
Den 2. august 1768 var det skifte etter Cathrine. Som arvinger var det bare tre barn som var ført opp, Adam 14 år, Inger 19 år og Giertrud Maria 10 1/4 år. En må gå ut i fra at de andre barna da var døde. Som bosted er oppgitt «Paa Sandsverd Moen»
Datteren Inger giftet seg først med Christopher Gram. Da han døde giftet hun seg med Jocum Wennich.
Datteren Giertrud ble gift med den 38 år eldre enkemannen Paulus Ziener. I 1801 hadde de tre barn og bodde på Korpmoen. Sønnen Adam følger vi videre.
Ved folketellingen 1801 bor Johan og hans andre kone Ingeborg i Myntgata. Han er «Forhen bergmæster ved sølv værket har pention 22 rd md» og hadde en tjenestedreng og en tjenestepige.
Utdrag fra Arkivverkets artikkel Kongsberg Sølvverk og Usler-slekten:
Johan Werner Usler, barnebarnet til den første Usler, fikk en lang karriere i Sølvverket og han startet tidlig å arbeide. Barnearbeid ved Sølvverket var normalt, og da barna var rundt 8-9 år ble de regnet som så store at de kunne gjøre nytte for seg. Barna begynt ofte å arbeide ved pukkverkene. Johan Werner skal selv ha arbeidet ved Nedre Gabe Gottes pukkverk i 1732, rundt 11 år gammel. Det kan godt være at han startet da han var enda yngre. Han skal senere ha blitt stiger, overstiger, og i en oversikt over funksjonærer ved Sølvverket fra 1765 står han innført som gesvorner. Den tyske innflytelsen ser man tydelig i titlene ved Sølvverket. Stiger kommer av det tyske ordet steiger, og var en fellesbetegnelse på arbeidsformenn. Stigere var gruvesjefer, og kunne ha mange gruvearbeidere under seg. Overstigeren hadde den daglige arbeidsledelsen ved gruva. Gesvorner var bergmesterens nærmeste underordnede, og hadde oppsyn med bergarbeiderne innen et større gruveområde (revier). Det kommer fra det tyske ordet geschworner som betyr edsvoren.
I 1772 overtok Johan Werner plassen Vestre Sundet i Sandsvær, den hadde fortsatt ikke fått navnet Uslerbakken. Fire år senere, i 1776, ble han bergmester ved Kongsberg Sølvverk for tredje og fjerde revier (gruveområder). Det daglige overordnede oppsynet med driften av hele Sølvverket lå hos bergmesteren. Dette gjaldt alt fra det tekniske til det økonomiske. Johan Werner må nå ha opparbeidet seg et godt rykte for da bergmester Bakke døde i november 1781 ble han av Overbergamtet konstituert til også å besørge deres tjeneste. Overbergamtet hadde både administrative og dømmende myndighet innen bergverksnæringen. Johan Werner fikk avskjed som bergmester i 1796, da var han 74 år. I folketellingen 1801 for Kongsberg står han oppført som forhenværende bergmester, og at han hadde pensjon på 22 riksdaler i måneden. Han døde i 1805 på Kongsberg, da var han 83 år gammel.
Kongsberg 1801
Folketelling 1801 for 0604P Kongsberg prestegjeld, Bosted by: 0124 2den Tver-gade
Adam Usler (1754 - 1828)
Stoll-Geschworner Adam Usler giftet seg med Madam Anna Magdalena Mørch (1755 – 1810), enke etter Christen Østrup i 1785. Deres første sønn ble oppkalt etter hennes avdøde mann. Han ble døpt Christian Østrup Usler. Deres neste sønn ble oppkalt etter Adams far. Alt i tråd med gode navnetradisjoner på den tiden.
Anna Magdalenas far, Ditlef Grubbe Mørch, var Premiærleutnant ved det første Wahterlandske regiment. Han var født i Lårdal. En kort periode eide han Styrstua tegelverk som lagde tegelsteinen til den nye kirka på Kongsberg. Han kjøpte tegelverket på tvangsauksjon i 1747 og betalte 2900 riksdaler for det. Han driver ikke verket selv, og selger det videre i 1753. Kongsberg kirke ble bygget i perioden 1740 – 1761, og ble innviet 17 september 1761.
Ditlef Mørch var gift med Christine Marie Moss, og disse to familiene er antagelig verd sin egen historie her, men det får bli siden.
Anna Magdalena og Adam fikk fem sønner. Ved folketellingen i 1801 finner vi familien i «2den Tver-gade» og de har to tjenstejenter og en tjenestedreng boende i huset.
«Hr. Bergmester Adam Uslers Hustrue Madam Anne Magdalene fød Mørch, død den 21. jan 1810, 54 år, 3 måneder, 19 dager og 5 timer» gammel i 1810 og ble begravet på Kongsberg.
Atten år seinere døde Adam 74 år gammel.
Utdrag fra Arkivverkets artikkel Kongsberg Sølvverk og Usler-slekten:
Den ene sønnen til Johan Werner Usler, Adam Usler (født 1754), fortsatte i sin fars og onkels fotspor. Han arbeidet som overstiger, og i 1782 ble han stoll-gesvorner ved Sølvverket. Da Adam ble vise-bergmester i 1792 hadde han også arbeidet som marksjeider. En marksjeider skulle måle opp gruvene og utarbeide kart og profiler over gruveanlegget og malmforekomstene. Planleggingen av gruvedriften skjedde på grunnlag av disse kartene, og marksjeideren hadde ansvar for at anleggene ble bygget opp på en god teknisk måte. Adam Usler var en kyndig mann, og stod bak en rekke kart og tegninger fra rundt om Sølvverket. Mange av disse er bevart i arkivet etter Kongsberg Sølvverk.
Det er ikke bare i arkivene at det finnes skriftlige spor etter Usler-familien. I Knutefjellområdet ved Kongsberg finnes mange inskripsjoner i fjellet forbindelse med gruvedriften. På en gjennomslagstavle i Christian stoll, rundt 850 meter inne i stollen er det innført «Her skedde 2det gjennomslag den 7de maaneds 1te uge 5te schict 1789. A. Usler stolgesvor. I Samuelsen Stiger». Det finnes altså fysiske spor i fjellet etter Adams tid ved Sølvverket.
Adam Usler skal i 1796 ha blitt bergmester. Han arbeidet store deler av sin tid i nedgangsperioden til Sølvverket. Fra 1770 gikk det raskt nedover med sølvverket, og det ble besluttet nedlagt i 1805 etter fallende sølvforekomster. På grunn av nedleggelsen ble det stor sosial nød, og det ble satt ned et ekstraordinært fattigvesen og flere sysselsettingstiltak.
Adam fikk avskjed med pensjon i 1806, og han ble gjeninnsatt noen år senere da driften startet opp igjen. Han døde 1. januar 1828 på Kongsberg. Både de to brødene Johan Werner og Christian, og senere Adam Usler, viser at det var mulig å gjøre karriere i Sølvverket. De måtte imidlertid klatre alle trinnene på karrierestigen, og var i flere ulike type stillinger. Man kan tenke seg at dette var en unik mulighet til å få innblikk i de ulike nivåene i driften til Sølvverket.
Kongsberg 1801
Folketelling 1801 for 0604P Kongsberg prestegjeld, Bosted by: 0124 2den Tver-gade
Peder Andreas Usler (1794 - )
Redigeres
Herman Antoni Usler (1824 - 1895)
Rise Maria Andersdatter Bråten (1822 – 1876) og Hermand giftet seg Løverdag 14 august i 1847 i Hedenstad kirke. Deres første barn var en dødfødt gutt som ble født 11. oktober samme år.
Herman var stiger. (Se Langs Lågen 1986 s. 127). I 1848 bodde de på Kverna, og i 1857 i Kisgruben. Omkring 1863 kom de til Korbu i Saggrenda.
I 1863 døde tre av døtrene i skarlagensfeber. Dette var døtrene Ingeborg, Grete og Gunhild. Ingeborg og Grete døde med to dagers mellomrom i juli. Gunhild som bare var to år gammel døde en måned seinere i august.
Rise døde i romjula 1875 på Korbu. Det blir ikke oppgitt noen dørsårsak. Herman blir sittende igjen med fem barn, den yngste var nå ni år. Dette er Grete Sofie som vi skal følge videre. Datteren Anne Kristine og sønnen Peder Anton utvandret til Amerika.
To år seinere i 1877, får Herman et uekte barn, en datter, med enke Anne Helene Olsdatter Haugen. Og året etter en ny uekte datter med enke Gunhild Høljesdatter Voldene.
Det blei til slutt til at han giftet seg med mor til det første barnet, den 20 år yngre Anne Helene, den 4. desember 1878. De fikk etterhvert fire barn til. Da Herman blei pensjonert omkring 1890 flyttet familien fra Korbu til Kluftebakken i Kongsberg.
Herman døde 71 år gammel av hjertefeil i 1895.
Utdrag fra Arkivverkets artikkel Kongsberg Sølvverk og Usler-slekten:
På 1800-tallet arbeidet det også flere medlemmer av Usler-familien ved Sølvverket. Brødrene Herman Anton (født 1824) og Mikael Usler (født 1826) arbeidet der begge to. Deres far, Peder, var sønn av Adam Usler som døde i 1828. Herman startet som fast arbeider i 1838, da var han rundt 14 år. Nå hadde man imidlertid sluttet å ansette små barn. Herman skal ha arbeidet som ertssjeider, sjakthauer, og til slutt som stiger ved Kongens gruve og Armen gruve. På slutten av året 1889 gikk han av med pensjon, da arbeidet han som stiger ved Armen gruve. I manntallet fra 1880 står det at han gikk av med pensjon fra begynnelsen av 7. bergmåned 3. uke 1889/90. Systemet med bergmåneder var også en tysk arv. Den første bergmåneden i et år startet ofte rundt 1. juli, og en måned var 28 dager.
Mikael Usler arbeidet som løsarbeider ved gruvene fra 1842, og fast fra rundt 1843. I 1862 står det at han er nattstiger i Gottes Hülfe. Dette kan være gruven Gottes Hülfe in der Noth, som oversatt fra tysk betyr Guds hjelp i nøden. Navnene på gruvene hadde ofte et tydelig tysk opphav. Nattstigeren holdt øye med pumpeanlegget og gikk vakter utenfor den ordinære arbeidstiden. Det kunne også være en betegnelse på overstigerens avløser. Mikael ble meddelt avskjed med pensjon i 1892, og døde i Sandsvær i 1906. Sønnen til Mikael, Ditlef Usler (født 1864), startet å arbeide som løsarbeider i 1885 og ble fast arbeider i 1886. Han arbeidet som hauer. Hauer kom fra det tyske ordet häuer, og er en betegnelse på ordinær gruvearbeider. Ditlef gikk av med pensjon i 1911, og døde to år senere.
Det har ikke lykkes å finne så mange bilder av medlemmer av slekten Usler, men her er bilde av to av barna til Anne Helene og Herman. Peder Usler som gifter seg i 1904 er trolig den siste fra slekten som arbeidet i sølvgruvene. Olaus ble postbud og siden postmester, og flyttet til slutt til Kristiania.
Utdrag fra Arkivverkets artikkel Kongsberg Sølvverk og Usler-slekten:
Peder Usler (født 1879), startet ved Sølvverket i 1901 og det kan se ut til at han ble den siste med navnet Usler som arbeidet ved Sølvverket. Han var tipptipptippoldebarn etter den første Usler som kom til Kongsberg. Peder var den 8. juli 1904 involvert i en ulykke i Kongens gruve. Dypt nede i gruven falt han gjennom en lem, og 24 meter ned. De andre arbeiderne hørte et skrik, og da de kom fram fant de både lemmen og Peder. På tross av det høye fallet var Peder både ved sans og samling, og han ble fraktet ut av gruven. Peder hadde blant annet fått et brudd på det ene ribbenet og et stort gapende sår i hodet. Ulykken viser at det å arbeide i gruvene ikke var ufarlig. For Peder gikk det overraskende bra på tross av det høye fallet, og han kom seg tilbake i arbeid. Han fortsatte å arbeide i 34 år til ved gruvene, og sluttet 16. juli 1938.
Grethe Sophie Usler (1867 - 1952)
Som ung var Sofie i tjeneste hos direktør Krag på Kongsberg. I 1885 er både Sofie og Sven «logerende» hos Johan Lindboe i Dyremyrgaden, så det var nok her de traff hverandre. Hun er Syjomfru og han er Sølvværksarbeider.
Sofie og Svend Ingebretsen Finnebråten (1865 – 1944) giftet seg i 1890 og bodde på Korpmoen. Ved folketellingen 1900 bodde de fortsatt på Korpmoen sammen med sine tre sønner og Sofies halvbror Olaus som var postbud. Der bodde også to andre leietakere, bergmenn fra Røros.
I 1910 bor de også på Korpmoen. Den eldste sønnen, Herman, har flyttet ut og den nest eldste er våpenarbeider og bor fortsatt hjemme. Sofie og Sven fikk fem sønner og en datter.
Den eldste sønnen Herman flyttet til Rjukan, og i 1910 var han ugift Expeditør ved fabrikanl. og bodde på Såheim.
Korpmoen i 1900
Folketelling 1900 for 0604 Kongsberg kjøpstad, Bosted by: 0045 Korpmoen
Korpmoen i 1910
Folketelling 1910 for 0604 Kongsberg kjøpstad, Bosted by: 0125 Korpemoen* 251b
Kilder:
Arkivverket, Kongsberg Sølvverk og Usler-slekten. Av Serina Johansson, historiker og rådgiver i seksjon for brukertjenester
Gårds- og slektshistorie, Olav Såtvedt, Sandsvær bygdebokkomite
En registrering av inskripsjoner i Knutefjellområdet, Sælebakke, Per Halvor, 1975
Styrstua tegelverk, Dag Kristoffersen