Smedslekten
Köhler
Hammersmedslekten Köhler
I denne slekten har smedyrket gått fra far til sønn eller svigersønn i ni slektledd, da kanskje med unntak av Elvira… Fra omkring år 1600 til omkring 1900 da en datter bryter tradisjonen og gifter seg med en marmorsliper.
Denne datteren het Marie Josefina Hammerstöm og hennes mann het Karl Gustav Solberg. De flyttet til Rjukan og de blir mine barns tipptippoldeforeldre.
Valentin Valentinsson Köhler, som denne historien starter med, er dermed deres 10 x tippoldefar.
Jeg er bare i starten når det gjelder å utforske og å finne kilder til denne slekten.
Smedslekter er ofte forholdsvis lette å spore ettersom de hadde et slektsnavn, til gjengjeld flyttet de ofte fra sted til sted, noe som igjen kan by på utfordringer. I Sverige er det skrevet mye om de forskjellige smedslektene, så takk til alle som har gått opp veien før. Men for at jeg skal kunne presentere dette må det legges ned en god del arbeide.
Hammersmeden
En hammersmeds oppgave var å «ferske» rå-jernet fra masovnene. Det betydde at de varmet opp rå-jernet til over smeltepunktet, deretter smidde de («ut-rekket») jernet til stenger av forskjellig slag. Til dette brukte de som oftest vanndrevne «hammere». Å produsere stangjern eller smijern var hardt arbeide.
Det var tungt, varmt og mange hammersmeder blei tunghørte på grunn av støyen som de tunge hammerene lagde.
Arbeidsdagen til en hammersmed var gjerne 12 timer på denne tiden. Andre smeder kunne ha arbeidsdager på opptil 14 1/2 time. Mange av dem døde i 40 – 50 åra.
Nederst på denne siden er det en film som er laget i Skogafors bruks hammarsmedja i Byarum som viser arbeidet i smia.
Hammarsmedmästare Valentin Valentinson Köhler og Elisabeth Nilsdotter
Forfedrene til Valentin, eller Fallentin som han ofte ble kalt i kirkebøkene, kom trolig fra Tyskland. Navnet Köhler tyder på det. Når de kom til Sverige er usikkert, men en Hans Köhler er nevnt i Sverige i 1553.
Elisabeth Nilsdotter og Valentin giftet seg omkring 1630 og de fikk trolig seks barn. Kirkebok for Hällestad blir først ført i 1636. og vi kan lese at «Den 20 Octobris (1639) Doptes et barn Kalladet Jøns Fallentinsson, Fallentin hammarsmeds och hustrun Elisabet Sonstorp hammar». Siden er det dessverre flere år som mangler. Opplysningene her kan være usikre, men minst 3 av sønnene deres skal ha blitt hammersmedmestere.
Valentin døde trolig i Sonstorp i Hällestad ca 1668. Den siste gangen Mäster Fallentin Köhler er med som bisitter ved hammertinget der er 16. januar 1665. Elisabeth døde våren 1679.
Kunnskapen om smedyrket ble ofte innenfor slekta, og de aller fleste menn, av de som vokste opp, i slekta Köhler ble hammersmeder og hammersmedmestere. Noen ble også valgt til oldermenn. Døtrene i slekta giftet seg ofte med smeder.
Slekten holdt i flere generasjoner til i området mellom Norrkjöping og nordre del av Vättern.
Hammarsmed i Borggård Hans Valentinsson Köhler og Maria Jacobsdotter
Hans var den eldste (kjente) sønnen til Elisabeth Nilsdotter og hammersmeden Valentin Valentinson Köhler. Han var født omkring 1633 i Risinge. Hans ble hammersmed slik som sin far og arbeidet i starten på Sonstorps bruk. Han giftet seg først med Maria Jacobsdotter, og de fikk fire barn. Maria døde 32 år gammel.
Han flyttet etter det til Borggårds bruk og året etter gifter han seg på nytt med Anna Andersdotter Qvarfordt. Også hun kom fra en kjent smedslekt. Anna og Hans fikk sju barn. Fire av sønnene ble hammersmeder. Da han døde 77 år gammel hadde han kommet tilbake til Sonstorps bruk, kanskje han bodde hos et av sine barn. En høy alder for en hammersmed. Anna døde 72 år gammel.
Annas far Anders Qvarfordt var ansatt ved Bærumsverk og siden ved sølvgruvene på Kongsberg før han kom til Finspångs bruk i Östergötland.
Hammarsmedsmästare på Borggård og Olderman i Skärblacka Kullerstad
Jacob Hansson Köhler og Catarina Nilsdotter Wetterström
Redigeres
Oldermann
Tittelen blir brukt om en formann i ethåndverkslaug. Vervet gikk på omgang og oldermannen ble valgt blant laugsmesterne. Han hadde ansvar for laugets regnskaper og for å utstede svennebrev og mesterbrev.
Lauget
Håndverkslaug ble opprettet i middelalderen for å yte økonomisk og annen hjelp til medlemmene når de ble syke eller for gamle til å kunne brødfø seg selv og sin familie. Det var også en sikkerhet dersom tidene blei dårlige. Lauget bisto også medlemmene om de trengte rettslig hjelp.
For de som har lyst til å lese mer om jernutvinning og livet på jernverk i Norge:
Hammeren - Kull, vann og banka jern
Skrevet av Stein Erik Kirkebøen, Maridalens Venner - Årsskrift 2018
«Saa dependerer det blot af Naadige Herre, med hvad Barmhiertighed hand maae andsees»
Pensjonsordninger og andre støttetiltak ved Fritzøe jernverk på 1700-tallet
Hammarsmedsmästare Johan Jacobsen Köhler og Ingrid Bryngelsdotter
Resigeres
Hammarsmed Johan Johansson Köhler og Catarina Håkansdotter Sten
Carina eller Catharina, navnet Carina blitt mest brukt. Hun skal ha blitt født på Hults bruk i Kvillinge, men jeg finner ingen kilder for det.
Johan var sønn av Johan Jacobsson Köhler og var født i Finspång. Johan tok opp arven etter sin far og ble hammersmedmester i Hult.
Johan giftet seg først med Elisabeth Andersdotter. De fikk to barn. Elisabet døde imidlertid tidlig, da det yngste barnet var bare to år. Johan gifter seg to år seinere i 1757 med Catharina Håkansdotter Sten. De får fire barn.
Johan tilbragte det meste av sitt yrkesaktive liv ved Hults bruk. Han døde 70 år gammel ved Forsjö bruk i 1792. Når Carina døde finnes det foreløpig ingen opplysninger om.
Hults bruk
Hults bruk var et jernverk som kjent for tilvirkning av økser blandt annet til Spania og Portugal, Arkeologiske undersøkelser har vist at jern har blitt utvunnet her helt siden steinalderen.
På mitten av 1760-talet, da Carina og Johan bodde her, fantes det langs Hultån seks jernverk/smeder på en strekning på ca 450 meter. Ovnene til ble fyret med kull, og brukte vannkraft fra vannhjul i elven.
Det produseres fremdeles økser her.
Husförhörslängder
I Sverige hadde de noe som het Husförhörslängder. Det gikk ut på at presten reiste rundt en gang i året og testet kristendomskunnskapen til folk. Da ble de også skrevet inn i protokollen hvem som hadde flyttet ut i løpet av året, flyttet inn, ble født eller døde. Dette gjør det ganske lett å følge familiene. Noen ganger skrev presten også ned andre ting vedrørende den enkeltes liv og levned.
Anna Köhler og Hammarsmedsmäster o plåtsmed Fredrik Broms
Anna, døpt Annicka, var datter av Johan Köhler og Catharina Sten. Som så mange andre døttre av smeder giftet hun seg også med en smed, Fredrik Broms. Han i sin tur hadde også flere generasjoner med smeder bak seg. De giftet seg i Kvillinge kyrka i oktober 1788, og flyttet ganske snart til Brevens bruk i Asker, Örebro. De bodde der da de tre eldste barna ble født. Deretter flyttet de mye fra bruk til bruk.
På bakgrunn av Husforhörslengden så bodde de på følgende steder:
1788 – 1793 Brevens bruk, Asker, Örebro
1793 – 1794 Kvillinge, Östergötland
1794 – 1798 Billsbro Hamar, Västra Vingåker, Södermannland
1798 – 1801 Schyllberg, Lerbäck, Örebro län
1801 – 1805 Billingsfors Bruket, Dalsland
Fredrik dør tidlig, bare 40 år gammel i 1805. Anna sitter tilbake med sju barn. Den eldste er 16 og den yngste er 2 år gamle. Anna blir oppført som «fattighjon» i husförhörslängden året etter at Fredrik døde. De eldste barna har flyttet ut, og det gjør også de yngre så fort de blir konfirmert. Den yngste sønnen Andreas dør i 1808 fire år gammel. Sønnen Peter kom til «eldvaktar» Johan Schönning og hans kone.
Anna blir boende i Billingsfors, de siste årene på «Församlingens Fattighjem». Hun døde av «feber» i oktober 1835, da bodde hun hos sin sønn i Lisefors.
Eldvaktaren Johannes Schönning
«Eldvakten» hadde som oppgave å se til at det ikke begynte å brenne i masovnene, slagghaugene og smiene om natten. Dette var gjerne arbeidere som på grunn av skader eller funksjonhemminger var forhindret fra å delta i det tunge arbeidet i smiene.
Spiksmed Jan Fredrik Broms og Catrine Andersdotter
Jan Fredrik var sønn av Fredrik Broms og hans kone Anna Köhler. Begge foreldrene kom fra kjente smedslekter. Da Jan Fredrik var ni år døde hans far, og hans mor satt tilbake med sju barn og ble omtalt som enke og «fattighjon» Jan Fredrik kom i lære hos spiksmeden Andreas Ahlqvist som ganske ung. Hans eldre søsken måtte også ut i tjeneste eller lære.
Jan Fredrik og Catrine giftet seg i Fröskoga kirke i mai 1823. Da var Jan Fredrik 27 år, tjenestedreng og bodde på Lisefors og Catrine var 22 år og kom fra Evnebyn.
Fra 1824 til omkring 1830 bodde familien på Bruket i Billingsfors. Jan Fredrik har nok lært seg smed-faget, og oppføres som Spiksmed. Billingsfors bruk var et av de største jernverkene i Dalsland på denne tiden. Alle de tre barna til Catrina og Jan Fredrik ble født i Billingsfors, og i husforhørslengden har presten skrevet at Jan Fredrik «har Bibel»
Hva som var grunnen til at de flyttet vites ikke, men i 1831 kom de til Mölnbacka, Nedre Ullerud. Mölnbacka var også opprinnelig et jernverk, men beliggenheten ved elven gjorde at treindustrien tok mer og mer over. Det var nok fremdeles bruk for smeder, og familien blir boende her i 20 år.
Svullsjuka
Jan Fredrik blir nok syk av det som i Sverige kaltes «svullsjuka». I Norge kalte de sykdommen ofte for vatersot.
Nå i 2019 sier vi ofte at han/hun har fått «vann i kroppen». De får vanndrivende medisiner, og så blir dette oftest bra. På 1850-tallet var dette derimot en alvorlig sykdom og en vanlig dødsårsak.
Jan Fredrik og Catrine hadde meldt flytting til Sødermannland, kanskje til hjemplassen til Jan Fredrik. Det blei det imidlertid ikke noe av. De reiste i stedet til sønnen og hans kone som da bodde i Sunne i Värmland. Sønnen Carl Fredrik var spiksmed ved Annefors Brug og kunne kanskje ta seg av sin mor og sin syke far. Jan Fredrik dør imidlertid kort tid etter, våren 1851. Han ble bare 54 år gammel.
Enke i nesten 20 år
Catarina bodde først hos datteren Maria og hennes mann i Ransäters Nedra Bruk. Siden bodde hun hos bror til sin svigersønn, mjølnaren Johannes Hindrikson, fram til 1869 da hun skal ha flyttet til Nedre Ullerud. Cristinas datter, Elvira, bodde også i Ransäter med sine barn på denne tiden. Cristina skulle visst nok ha flyttet fra Ransäter til Nedre Ullerud i 1869, men mest sannsynlig har hun bodd hos sine barn, til og fra. Det er først i 1873 at hun blir oppført som innflyttet til Nedre Ullerud.
De to siste årene av sitt liv bodde Catrine hos sin datter Maria i Nedre Ullerud inntil hun døde den 13. mars 1875. Jan Fredrik hadde blitt gravlagt i Sunne over 20 år tidligere, og derfor ble kisten til Catarina fraktet dit og hun ble gravlagt sammen med sin mann.
... og så var det - Elvira Broms
Riktig nok – ingen smed, og heller ikke gift med noen smed, men trolig ei tøff dame
Evira Kristina blei født i 1826 i Värmland. Hun var datter av spiksmed Jan Fredrik Broms og Catrine Andersdotter. Familien bodde på Mölnbacka bruk i Nedre Ullerud. I Mölnbacka hadde det blitt utvunnet jern siden 1600-tallet og det fantes derfor mange smeder og smedmestere.
En uekte datter
Elvira var 23 år da hun fikk datteren Stina Maja. Da datteren ble født blei det ikke oppgitt noen far, men da hun ble voksen kalte datteren seg for Kristina Svanstrøm. Det bodde flere smeder og drenger som het Svanstrøm i området, og det vil kanskje aldri lykkes å finne ut hvem som var Stinas far. Stina Maja skiftet som sagt fornavn til Kristina som ung.
Den siste gangen Elvira var oppført sammen med familien sin under husforhøret var i 1848, altså rett før hun ble gravid. Hun har nok trolig vært i tjeneste et eller annet sted, men det ser ut som om hun kom hjem til familien igjen en eller annen gang før de alle flyttet fra Nedre Ullerud for godt. Det var et ungt ektepar som trolig bodde rett i nærheten av foreldrene til Elvira som var faddere i dåpen til Stina/Kristina. De het Hindrick Møller og Marie Winer og var omtrent på Elviras alder.
Nå begynner antagelig noen tøffe år for Elvira. Elviras far blir nok syk av det de kalte «svullsjuka», i Norge kaltes sykdommen ofte vatersot. Elviras far og mor hadde tenkt seg hjem til Jan Fredriks hjemsted i Södermanland, men de kom vel ikke så langt. De reiste i stedet til sønnen og hans kone som da bodde i Sunne i Värmland. Carl Fredrik, Elviras bror, var spiksmed ved Annefors Brug og kunne kanskje ta seg av sin mor og sin syke far. Faren dør imidlertid kort tid etter i Sunne på våren 1851. Hvor Elvira holdt til i Mölnbacka de neste to årene som enslig mor er ikke godt å vite. I november 1851 tar hun med seg sin to år gamle datter og flytter til Östanås i Älvsbacka.
Her blir Elvira og datteren hennes bare et år, og i 1852 flytter hun til Ransäter. (Hun oppgir at hennes foreldre bor i Billinge) Elvira sier som sagt til presten at hun skal flytte til Ransäter, men hun dukker først opp i Stora Kihl.
Lykka ser ut til å snu – for rett etter å snu seg igjen.
Den 30. oktober 1853 giftet Elvira seg med Lars Nilsson. De holdt da til på Berget i Ransäter. Kort etter flytter de til Stora Kihl. I juli 1854 får de sønnen Nils Gustaf. I 1859 kommer familien til Alster og Lars blir ansatt som Rättare på gården Allström i Alster. En Rättare er en formann/forpakter på større gårder og det var en ansvarsfull stilling. Men dette varer desverre ikke lenge. Allerede året etter, i juli 1860, dør Lars av kreft.
Enke og Backsittare og tre nye uekte barn.
Elvira sitter da igjen aleine med datteren på 11 år og sønnen på 6 år. Hun flytter til Ransäter og der er hun backsittare, noe som oversettes som «Backsittare = enkelt hushåll (fattigt hjem)»
To år seinere, i august 1862, får Elvira tvillinger. Barnefaren er Magnus Persson, Barna heter Johan og Clara. Johan døde sju år gammel. I 1857 får hun på nytt et uekte barn og her blir heller ikke fars navn oppgitt. Barnet blir døpt Jan Fredrik Broms etter sin morfar.
Elvira ble boende sammen med sine to barn i Ransäter til hun døde 62 år gammel av lungebetennelse.
.
Kristina Broms Svanstrøm og Jan Petter Hammarstrøm
Elviras første datter, døpt Stina Maja, ble født i oktober 1849. Hun ble i kildene senere omtalt som Kristina.
Familien kom til Halden fra Sverige i 1890. 10 år seinere bor de i Nordre Tistedalen i Halden og Jan Peter er «Smed ved smelteverket.»
Ved folketellingen i 1910 bor Kristina og Jan Peter i Nordre Tistedalen. Det er bare den yngste sønnen, Otto Emanuel, som bor hjemme. Jan Peter oppgir som yrke «Dagarbeider Nattvagt Jernværk» De bor som sagt i Tistedalen i andre etasje på 1 rom og kjøkken og betaler kr. 5 i leie i måneden.
Kilder:
Hammeren – Kull, vann og banka jern. Skrevet av Stein Erik Kirkebøen, Maridalens Venner – Årsskrift 2018
«Saa dependerer det blot af Naadige Herre, med hvad Barmhiertighed hand maae andsees», Pensjonsordninger og andre støttetiltak ved Fritzøe jernverk på 1700-tallet av Anita Wiklund Norli
Jeg har fra tid til annen brukt kilder som referer til den svenske utgivelsen Smedskivan. Dette er som oftest en god rettesnor for hvor man kan begynne å lete. Men for det aller meste har jeg nøstet meg bakover kilde for kilde. Husförhörslängdene som nå er tilgjengelige på nett gjør det til en fryd å etterforske sine forfedre. Av kilder jeg har brukt en del kan nevnes: https://genvagar.nu/